Forskrifter

Dagens regelverk – søknadsplikt

Lovens (pbl og SAK10) system er slik at alle bygningsmessige tiltak krever søknad og byggetillatelse dersom dette ikke uttrykkelig er unntatt i regelverket.
Pbl § 20 -1 forteller deg hva som er søknadspliktige «tiltak» (definert nærmere i pbl § 1-6). For piper og ildsteder er det § 20-1 bokstav f som gjelder. Der står det;«oppføring, endring eller reparasjon av byggtekniske installasjoner»
Piper og ildsteder er «byggtekniske installasjoner» og det er kun tiltak knyttet til piper som krever søknad og evt ansvarsrett fra foretak.
Unntak
Stortinget har i den nye plan og bygningsloven (2008), i § 20 -3, bokstav c, bestemt at «mindre tiltak i eksisterende byggverk» ikke krever søknad og tillatelse. Stortinget har i samme lov gitt departementet (kommunaldepartementet) jobben med å definere nærmere i forskrift hva som er «mindre tiltak». Departementet har derfor en vid skjønnsmessig adgang til å bestemme hva som må omsøkes.

Unntak 1: ildsted i eksisterende bygning

Departementet har bestemt i SAK10 § 4-1, bokstav b, nr 3, at «Installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller brann celle.» ikke krever søknad/tillatelse. Dette innebærer ikke at du kan gjøre som du vil når du installerer, reparerer eller endrer et ildsted. Du er like fullt ansvarlig for at arbeidet utføres forskriftsmessig og i tråd med både brannkrav og monteringsanvisning. Det er da tiltakshaver og byggherre som har ansvaret for dette ovenfor kommunen. Ansvaret kan overføres til en profesjonell fagmann idet byggherren faktisk har anledning til å velge søknad, selv om det er unntatt.
Men rent praktisk, tidsmessig og kostnadsmessig blir dette noe omfattende. Det mest fornuftige er å få en kvalifisert fagmann til å utføre arbeidet eller komme for etterkontroll.

Unntak 2: Normalt vedlikehold eller reparasjon av pipe?

I noen tilfeller kan man komme i tvil om et tiltak hører med i gruppen som ikke krever søknad (normalt vedlikehold) eller i gruppen som krever søknad og tillatelse (reparasjon). En huskeregel som nevnes i praksis er at dersom du må gå gjennom taket, så er tiltaket søknadspliktig. For eksempel en stålpipe i gammel pipe. En huskeregel som nevnes i praksis er at dersom du må gå gjennom taket, så er tiltaket søknadspliktig.

Unntak 3: Andre mindre tiltak

Kommunen kan selv i medhold av § 20-3 bokstav f, i den enkelte byggesaken bestemme at «andre mindre tiltak» som man «finner grunn til å frita fra søknadsplikten» ikke skal behandles. Denne bestemmelsen er tatt inn fordi departementets unntak i SAK10 aldri kan være helt komplett. Det vil alltids kunne oppstå situasjoner hvor søknadsplikten kan synes unødvendig. Denne regelen har som formål å gi kommunene en mulighet til å være mest mulig fleksible og effektive. Du kan alltids oppfordre kommunen til å benytte seg av denne hjemmelen. Det er på det rene at denne bestemmelsen blir brukt i alt for liten grad av kommunene. Men bestemmelsen brukes i stor grad ute i samfunnet og i mange tilfeller strekkes den noe langt.

Søknadsplikt eller ikke – 4 eksempler:

Eksempel 1: Pipebeslag.

Montering av «pipebeslag» er et tiltak som endrer utseende på en pipe. I flere tilfeller blir også pipekransen slått av for å gjøre monteringen av beslaget enklere/billigere. Dette kan strengt tatt defineres som en fasadeendring der den røde teglsteinspipa blir til sort blikk. Dette tiltaket ligger i «samme gate» som maling av hus og endring av farge. Dette regnes som normalt vedlikehold/oppgradering som ikke krever søknad og ansvarsrett, se dog nedenfor. (Ovennevnte eksempel kan være et tiltak som krever søknad som til og med er forbudt dersom bygningen ligger i et regulert område for bevaring av gamle hus. Da kan bestemmelsene være såpass strenge at ingen eksteriørmessige endringer er tillatt.)

Eksempel 2: Utepeis

Dersom du skal lage en slik på en fritidseiendom, må du være særlig forsiktig. Svært mange kommuner har bestemmelser som forbyr nye elementer på fritidseiendommer, særlig i strandsonen. Mange eiendommer ligger også i såkalte LNF – områder (områder som i kommunens overordnede plan er bestemt at kun kan utnyttes og brukes til Landbruk, Natur og Friluftsformål.) Enhver utepeis til hytteformål er da i strid med formålet i planen og forbudt, selv om det i utgangspunktet skulle være unntatt fra søknad. Byggeherren må evt søke om dispensasjon fra planen. På boligeiendommer er det vel særlig hensynet til 4 meters grensen mot naboen du må passe på. Selv et bygningsmessig tiltak som er unntatt fra søknad, må plasseres mer enn 4 meter fra nabogrensen, jf pbl § 29-4. Hvis du ønsker en nærmere plassering, så få signatur fra nabo. Da vil tiltaket kunne unntas av kommunen. Hvis naboen ikke ønsker å signere, så må du søke om og få dispensasjon før igangsetting.

Dersom enkelte forhold gjør «utepeis» søknadspliktig, vil det naturlig nok kunne forestås av tiltakshaver. Se § 20 – 2, bokstav a og d, der kommunen gis en vid og fleksibel mulighet til å unnta fra krav om ansvarsrett.

Eksempel 3: Mindre tilbygg og mindre uthus unntatt krav om ansvarsrett, men med pipe

Pbl § 20 – 2 bestemmer at enkelte tiltak er så greie at de kan forestås av tiltakshaver selv. Dette er nærmere definert i SAK10 § 3 – 1, men omfatter ingen tiltak knyttet til piper. Dette innebærer at tilbygg og nybygg som skal ha pipe, krever søknad om byggetillatelse, med ansvarsrett for den delen som omfatter arbeidet med pipe.

Eksempel 4: Flytesmøring på innsiden av pipa

Tiltaket innebærer at man «går gjennom» takflaten, men er i praksis likevel blitt definert som ikke søknadspliktig. Bransjefolk har dog påpekt at dette kan være et tiltak med stor risiko for skade dersom man har leca – pipe. Dette skyldes materialvalg på «flytesmøringen». Feil valg og feil utførelse kan gjøre leca- pipa svært så varm og antenne tilstøtende tak/brennbart materiale.
Det er derfor ikke en selvfølge at flytesmøring bør være unntatt fra søknadsplikt. Tiltaket bør i det minste være meldepliktig til feiervesenet etter Fobot.